som bare kan fortelles i svart-hvitt
...er beskrivelsen på alt jeg har opplevd.
Da jeg bestemte meg for å hoppe på utfordringen og dra til Kenya var det mange tanker som spant rundt i hodet mitt. Jeg hadde tidligere hatt en litt tøff periode, hvor det var vanskelig for meg å gjøre nye ting, som å dra på turer og vekk fra det "kjente". Jeg ville være der jeg følte meg trygg.
Tanken bak oppholdet ble derfor ikke bare praksisrelatert, men det ble også en personlig utfordring og reise, der jeg utfordret meg selv til å bli kjent med det totalt ukjente- krysse grenser, og på den måten finne litt tilbake til meg selv- den Ingrid som ikke tenker på grenser, men på muligheter, den Ingrid som ikke blir hindra av grenser, men som blir gira av muligheter. Det skulle bli en reise som skulle bringe meg et skritt videre på flere områder.
Jeg har alltid hatt et ønske om å hjelpe andre mennesker, og jeg tenkte at et møte med Afrika ville gi meg tonnevis av muligheter til nettopp dette. Men på èn måte så tenkte jeg feil. Det var ikke den hjelpen de trengte som jeg først trodde. Ingen andre steder har ordene om "hjelp til selvhjelp" blitt så sterke, og ingen andre steder har jeg lært så mye om det å hjelpe. for jeg har innsett at..
Hjelp handler ikke om å være svak, men det handler om å bruke en felles styrke.
Hjelp handler ikke om å få mest mulig, men å gi det noen andre trenger.
Hjelp er ikke avhengig av språk, men av evnen til å kommunisere.
Jeg var virkelig ikke klar over alt jeg kom til å få oppleve, og enda er jeg nok ikke klar over alt jeg har opplevd. Jeg har kanskje ikke fått lære om Nav, lært meg å skrive rapporter, holde foredrag eller ha klientsamtaler, men jeg har lært så mye annet om det å være menneske, som jeg ønsker å tro vil prege meg som person og som en kommenede sosialarbeider. Opplevelser som det å ikke ha tilgang på vann, være vitne til de første smil og latter, samarbeid, glede og trøst på tvers språkgrenser og ikke minst takknemmelighet for alt det gode i en verden som noen ganger føles svart. Opplevelser som forteller om kultur, men også hvor hjelpesløse vi er uten.
Så heldig er jeg, at jeg har fått oppleve en annen verden, som har gitt meg (klisjefullt nok) et større perspektiv på livet, .. som jeg skrev i det første inlegget mitt "jeg har fått utvidet mine forståelsesrammer". Og ikke minst har jeg blitt kjent med meg selv som en sterkere person, som tørr å ta utfordringer og som ser muligheter istedet for begrensninger.
Slike ting kan bare fortelles i svart-hvitt, nettopp fordi personen som opplevde det sitter igjen med følelsene som farger bildet.
