søndag 28. august 2011

A place of safety

12 dager til avreise...


Velkommen som leser av bloggen!

Jeg må innrømme at jeg aldri har blogga før, aldri har jeg å lagt meg slik ut for offentligheten og jeg vet derfor lite om hva en blogg egentlig skal inneholde. Jeg har prøvd å finne hjelp i havet av blogger som overstrømmer nettet, men uten nytte. Men noe har jeg skjønt, det handler om å presentere seg selv/deler av seg selv eller noe "seg selv" er opptatt av/med, og dette finnes det ingen fasit på, så derfor blogger jeg trygt innenfor denne kategorien:)

"En mzungu i Mombasa"- ordet mzungu (uttales mm-zoo-ngoo) er swahili og betegnelsen for hvit mann, eller en hvit person. Har du noen gang vært i afrika har du helt sikkert hørt ordet blitt ropt etter deg på gata, "Muzungu!! special price for you!" Ordet betyr opprinnelig omstreifer og skal ha oppstått på 1700-tallet da slavehandlere, misjonærer og oppdagelsesreisende fra Europa begynte og utforske Afrika.

Denne bloggen kommer til å beskrive noen av mine tanker og det jeg opplever som praksisstudent i den Kenyanske byen Mombasa hvor jeg skal være i 3 mnd fra 9 sept - 16 des. Mombasa er Østafrikas viktigste havneby og driver blandt annet med kaffehandel, stålverk og oljeraffineri. Arabere og indere har etter hvert blitt innflyttere i denne byen, og byen er derfor preget av mer flerkulturisme og turisme enn mindre byer i Afrika.

Her i denne byen skal jeg jobbe ved Mji wa salama Childrens home (opprettet 1971) som blir drevet av Child Welfare Society of Kenya. Barnehjemmet tar seg av over 50 foreldreløse barn mellom 0-18 år i Mombasa-området og er kjent for å være "a place of safety". Her får barna mat, klær, husly og hjelp til utdanning, men kanskje den aller viktigste næringen til overlevelse får barna gjennom de ansattes evne til å gi dem kjærlighet og omsorg. Samtidig jobber de ansatte også med å finne fosterhjem og adopsjonsfamilier til barna for å gi dem en kjærlig familie og gode oppvekstvilkår.

Jeg kjenner at jeg gleder meg utrolig masse til å bli kjent med barna på barnehjemmet, samtidig som det blir rart og reise fra Norge og ektemann. Men grunnen til at jeg reiser er at jeg håper at dette blir en reise hvor jeg ikke bare møter nye mennesker og kultur, men at det blir en reise hvor jeg kan utvikle meg både som sosionom og som menneske.

Håper at du ønsker å følge bloggen videre og legge inn kommentarer underveis:)