Attitude! (bonus innlegg;))

"Løk har flere lag". Det tar tid å bli kjent med et menneske, og hver dag kan du få et glimt av nye sider.
Men det er det som gjør det så spennende å jobbe med mennesker. Ingen dag er lik.

I forje uke var det Kenyatta day her i Kenya, en helligdag som markerer Kenyas frihet og de som kjempet denne kampen. Stine og jeg bestemte oss for å dra på barnehjemmet en tur, selv om vi egentlig hadde fri. Og det er jeg utrolig glad vi gjorde!
Jeg sier bare disse barna er de kuleste! De fikk låne kamera og fór rundt og tok bilder av hverandre:).... og dette er noen av bildene som lå på kameraet da vi kom hjem igjen! HERLIG!!!!

digger planta!

Å være og ikke være turist...

Selv om jeg har dårlige dager her nede hvor jeg virkelig ikke vil forstå, og heller er mer irritert på alt som skjer, de dagene hvor jeg er turist i et fremmed land, så ser jeg ting anderledes nå... etter å ha vært her i snart en og en halv måned. Men spørsmålene underveis har vært mange. 

Heldigvis har jeg hatt dager hvor jeg bare får kjenne på det å være et menneske blandt andre mennesker. Hvor det ikke er noe oss og dem, og det er da jeg får åpnet øynene mine. Da skjønner jeg verden.

Da skjønner jeg menneskene rundt meg. At grunnen til at de maser ikke er for å plage, men fordi de ønsker å bli kjent med meg- og at framgangsmåten for å få nye venner er litt anderledes.. Jeg skjønner hvorfor det er så mye lyder og mennesker rundt meg (makan!!! kan ikke denne byen være stille??) - fordi byen gir muligheter, og eneste mulighet til å tjene nok penger er å jobbe hele dagen ikke bare til 8-16. Jeg skjønner også hvorfor afrikanske damer søker rike gamle griser, nettopp fordi mulighetene er så få- og at mange av disse setter føde til familien først. Selv om svarene er mer komplekse enn så, så er ett svar et steg nærmere å kunne være et medmenneske og vise empati, kjærlighet og forståelse. For det er jo det jeg egentlig ønsker. 

Det er sånn jeg ønsker å være. Et medmenneske som skjønner verden. Klarer jeg det, tror jeg at jeg blir en god sosialarbeider. Men det er en lang vei å gå, kanskje kommer jeg aldri helt dit, for enten jeg vil det eller ei så er jeg fanget i meg selv, min oppvekst og hverdag som gjør at jeg ikke fullt ut KAN forstå. 

Men jeg kan alltid bry meg.

for...

Som turist trodde jeg at jeg så verden. Verden var der for meg. Turene var lagt opp, hotellet var bra og jeg kunne bestemme alt hva jeg ønsket å se.

...Men når jeg ikke er turist ser jeg det jeg ikke vil se, men jeg ser også det som gjør at jeg ønsker å være der for verden. Men den gleden kan av og til være tung å bære.

Prosjekt: lekeplass!

Det har vært en litt slapp helg for min del i og med at jeg på fredag fikk malaria..men selv om jeg var temmelig dårlig, så kan en nesten si at jeg blei omtrent like fort frisk som jeg blei syk. Veldig greit å bli syk i en helg når det regner da:) Ingen fravær og bare film og sjokolade, og medisin gjorde susen! Så nå er jeg tipp topp igjen og klar for nye oppdrag.

Apropo oppdrag. Vi har som sagt fått inn en del penger, noe vi og barnehjemmet er utrolig glade og stolte av! (gi gjerne om du kjenner du vil--> donasjon) Og pengene har vi allerede fått brukt på nyttige ting til barnehjemmet trenger. For eksempel, i går når vi kom til på jobb så var det ingen bleier til barna, alle pampersene var brukt opp, og i og med at det har regna så masse hadde ingen av tøybleiene rukket å tørke. Da var det veldig kjekt at vi bare kunne ta en tuk tuk til byen og kjøpe inn et lager med bleier og andre matvarer slik at dagen kunne gå som vanlig. Vi har også vært og handla inn en del andre ting som de trengte; raker, spader, vannslange, bøtter, vaskekoster, termos, kopper, fat, bestikk osv. Noe som blei tatt i mot med den største glede!:)

Vi har alle tenkt at vi trenger et lite prosjekt mens vi er her. Og ikke minst siden vi først har fått inn så mye penger, så har vi også muligheten til å kunne gjøre litt større ting. Og vi har derfor nå satt inn giret på -->lekeplassen, som er i ganske dårlig stand.
Her elsker barna å være, men for øyeblikket er den stengt på grunn av at det faktisk ikke er forsvalig å leke på den. Så nå har vi satt i gang litt planer. Det er et ganske stort prosjekt, og vi vet ikke hvor mye som er realistisk å få til ennå fordi vi er avhengig av en del hjelp, men det blir spennende, og vi er gira!!!


Legger ut litt bilder fra tirsdagen hvor vi endelig fikk vært litt ute med barna etter 2 uker med bare regn. Barna elsket det!

Vakre vene!

 

sjarmtrollet!

 ekte glede!

 

 alle ungene mates med henda...

 Mama Susan og en av de minste:)

Operasjon lekeplass

"det ekke godt å si hva som kan skje når disse damene setter i gang!:)"

Happy birthday Mama Kubwa!!

(Kubwa- betyr stor, og "ja"- det er derfor de kaller henne det, hun er ganske stor- men stolt av det! men det betyr også stor som i stort hjerte, en bra person- og DET er det ingen tvil om!)

På mandag hadde Mama Susan bursdag. Vi fikk desverre ikke vite det før vi kom på jobb, så vi fant ut at vi ville overraske henne med kake dagen etter istedet. På grunn av at mange av barna ikke vet når de har bursdag er det dumt å ha bursdagsfeiringer for barna, men vi får lov å feire de ansatte, for barna digger bursdager:) Vi fant ut hva som var yndlingskaka hennes, og kjøpte en vi syns var pynta ekstra fint. Den var ikke så stor syns vi, men vi tenkte at den ihvertfall holdt slik at de ansatte fikk et stykke hver. 

Jeg tror vel aldri en kake på en størrelse med et frokostfat, for det første har blitt tatt såå godt i mot (det viste seg at Mama Susan aldri hadde fått kake på jobb før), og for det andre, at en kake på DEN størrelsen har metta så mange! Følte jeg var med i en eller annen rekonstruksjon av "jesus metter 5000". Her var det kake nok til alle! Og hun var overveldet over hvor stor denne kaka var. Hennes største begeistring var alikevel ikke selve kaka, men de røde bærene på toppen. hehe.. i tillegg til at ungene fikk hver sin bit, klarte Stine og Beate å spise seg ganske så mette på denne kaka (og de er sunnmøringer!!). Jeg tror nok vi kan kalle det en meget velykka bursdag. 

Vi vet ikke heeelt hvor gammel Mama Susan blei, men hun sa selv at hun blei 1 år ... jaja. ihvertfall 1 år eldre da:) 

...og i tillegg har vi en annen overraskelse.. som vi ikke har fortalt om ennå...Vi... eller DERE har vært med å samla inn suttern meg 9000 kroner!! crazyness! Tusen TUSEN takk! og det beste av alt, det fortsetter å komme inn penger! 

Beskyttelse og håp

Mji Wa salama- betyr "a place of safety". Et sted hvor barna skal få trygghet. Alle barn trenger trygghet. Og alle barna vi jobber med eller møter trenger på en eller annen måte denne tryggheten gjennom "beskyttelse og håp" fordi de på en eller annen måte har blitt fratatt dette. De trenger å vite sine rettigheter, de trenger å føle seg trygge og føle at noen er der for dem slik at de kan vokse og utvikle seg som alle andre barn i trygge omgivelser.

Denne uka har vi møtt flere slike steder som brenner for at barn skal få en oppvekst på lik linje med andre barn

Blandt annet har vi besøkt Tumaini childrens home, som er et hjem som en britisk dame oppretta spesielt for Hiv-positive barn i 2006. Et utrolig flott sted hvor barna får alt det de trenger av hvile, medisiner og omsorg. Jeg var nesten litt overraska over at det fantes et så flott sted. De hadde til og med vaksemaskin! 

Vi var også og besøkte et mindre barnehjem, Zion, som var en ganske stor kontrast til Tumaini. Her var alle barna stura inne på tre rom hvor det var om å gjøre å få inn flest mulig senger, og "mamasene" satt i bakgården og skrubba og vaska klærne for hånd, slik som på Mji wa salama. De var "heldigvis" under ombygging, dvs at de ventet på å få flytte inn i en nyere bygning, men forholdene var minimale i forhold til Tumaini. Men selv om ting var litt anderledes her så trengte vi ikke lure lenge på om kjærligheten til barna var noe mindre. Da vi møtte lederen for dette barnehjemmet ble vi alle omfavna med klemmer av en smilende dame som var overlykkelig av å få besøk. På grunn av at de var under en flytteprosess hadde hun boende 6 barn hjemme hos seg selv. Utrolig inspirerende å møte ei dame med så stort hjerte og som lever det ut på alle måter. Tror nok alle fikk et nytt forbilde den dagen der.

I går var vi å besøkte Salama i Ukunda. Salama er tilknytta barnehjemme vi jobber på, men bor et stykke unna og jobber mye ute i felten med mange ulike grupper, barn, misbrukte, utviklingshemmede og albino-familier som sliter med stigmatisering. Mye av arbeidet hennes handler om veiledning men arbeidet involverer også mye praktisk hjelp. Skolen vi besøkte blei oppretta en gang ganske tidlig på 1900-tallet, men i 2001 ble det i tillegg offesielt et resscue center for jenter som er seksuelt misbrukt eller utsatt for tvangsekteskap i tidlig alder. Mange av jentene har ingen som sørger for dem, og kan derfor ikke engang skaffe egne sko, penner, undertøy eller utstyr til avgangseksamen. De får heller ikke ofte besøk, men på grunn av dette var motagelsen stor, med framførelse av både dikt og sang som er en del av terapien Salama bruker; sangene hadde budskapet "we are shiny girls, who we have the right to be protected from early marriges and prostitution»,"the world is punishing without love" og "we have experiences many things in this world before we die, problems come a long our way, ...... so let us hope in Jesus"- det er tydelig i alt sosialt arbeid vi møter her i Kenya at Jesus har en stor og viktig plass, noe som for meg som kristen gjør meg stolt over å tro på den Gud jeg gjør, spesielt når jeg ser disse barnas glede og gjennopprettelse etter tøffe omgivelser og traumatiske opplevelser.

Å være beskytta er ikke en selvfølge for alle, men det er godt å få være en del av et team som jobber for nettopp dette, og som igjen gir barna trygghet og nye håp om framtida.

PS: Tusen takk for donasjoner så langt, (det er mulig å gi så lenge oppholdet varer) vi har fått inn en god del penger alledere!! så tusen takk..!! Så langt har vi i første om gang planer om å få kjøpt en ny gassovn, og etter ønske til Mji wa Salama og et fantastisk møte med arbeidet til Salama ønsker vi også å hjelpe disse jentene med noen av disse pengene.