torsdag 10. november 2011

Landet med flyvende gresshopper

... og dopapir med stretch

Uganda er et fasinerende land! Og heldige meg fikk en tur nettopp dit. Veldig greit med venner med bosted rundt omkring så man får sett litt mer av verden.

Det ble en tettpakka tur, med masse å se og oppleve. Første stopp var Kampala, en middels travel by hvor jeg fikk min første opplevelse med boda boda, motorsykkel-taxi. Jeg hadde vel egentlig sagt at det ikke var noe for meg, men her hadde jeg ikke noe valg. Jeg må faktisk si at erfaringen var mindre skummel enn forventet, men at jeg fremdeles kommer til å holde meg unna det i Mombasa, da trafikken er noe mer travel.
Her var vi innom prosjektet som Birgit, ei venninne var en del av i 7 mnd. Jeg fikk gleden av å følge bloggen hennes, og jeg kan med trygghet si at hun bidro med lysten til å dra til Afrika. Miles2smiles var et herlig sted, fullt opp med barn fra slummen som får skolegang og mat for at de skal slippe å være med foreldrene på markedet hele dagen. Så fort vi åpnet døra inn til området kom det barn løpende mot oss og de lærte fort og skrike «auntie ingi, auntie ingi!!», og Vegard ble bokstavlig talt brukt som klatrestativ! Utrolig gøy! Og Birgit, Cathy blei utrolig glad for sjokolade og smykke:)

Jeg er blitt veldig glad i Afrika, og jeg tror jeg har blitt enda mer glad i Afrika etter å ha vært i Uganda. Uganda har en fantastisk natur! ....Grønt, grønt og enda mer grønt..da vi kjørte buss til Jinja, hvor Vegard bor blei jeg bare sittende å se ut av vinduet. Det er noe med urørt natur som er fantastisk vakkert uansett hvor du er i verden.

Vegard tok meg med på en av de lokale restaurantene allerede første kvelden i Jinja sammen med noen av hans gode venner fra blandt annet, tyskland, nederland og uganda. Her var det selvforsyning, med fast tallerken-pris på ca 12 norske kroner. Da vi senere kom ut fra restauranten kunne jeg først høre noen rare lyder og oppdaget til min største forbauselse at det var flyvende gresshopper som fløy oppunder gatelysene! Fasinert! Og under disse gatelysene løp gatebarna og snappet dem opp etterhvert som de kom nærmere bakken. En pose gresshopper kunne de selge for hele 5000 shilling på markedet dagen etter- (ca 10 norske kroner). Det var et herlig møte med gatebarna. Utrolig hvor enkelt det er å komme i kontakt med mennesker når du interesserer deg for noe de gjør. Men jeg skal ikke legge skjul på at det var vondt å forlate dem og tenke på at asvalt og pappesker skulle bli til senger for dem om bare noen få timer.

Dagen etter fikk jeg også vært en del av gatevandringen som er en del av prosjektet som Vegard jobber på. Her plukker de opp barn, fleste parten av dem er gutter og mange av dem hender det at er godt rusa på flybensin. Da var det ekstra godt å være på besøk til et team som kunne tilby dem et annet liv gjennom god mat og omsorg, rådgivning og tilbud om skolegang.
 Det vekker masse følelser å se at barn kan leve under slike omstendigheter, og ikke minst bli født med så forksjellige utgangspunkt i livet.

Senere på kvelden fikk jeg treffe flere av Vegard sine venner her i Uganda, både lokale og frivillige fra mange forskjellige land. Alle med ulik bakgrunn, men alikevel mye felles. Pannekaker blei stekt til langt på natt (også med en ny vri «eplesmak»), dans og god stemning.

Siste dagen dro vi på ridetur. Skikkelig stas, og et minne jeg kunne kjenne flere dager etterpå. Men gøy var det, og en opplevelse som gav enda mere av både natur og kultur. Stryk, landskap, jordhytter og lokalbefolkning som syntess det var utrolig stas at med muzungus på hesteryggen:)

Siste stopp var på besøk hos en fantastisk herlig dame som hadde 19 gatejenter boende hjemme hos seg, hvor hun gav dem alt de trengte av nødvendig levebrød og omsorg. Ingen tvil om at den dama hadde masse kjærlighet å gi!
....det er virkelig inspirerende og godt å se mennesker som gir alt, og som som ser ut til å få alt igjen.

Jeg er utrolig glad jeg fikk sjansen til å dra til Uganda, oppholdet har vært utrolig spennende, og det blei ikke mindre spennende da jeg fikk avslutte oppholdet med ei gresshoppe, ikke i flyvende form, men i spisende form. (ja jeg spiste heile gresshoppa! smakte som en blanding av scampi og baconships- helt kurrant;))


ps: Og forresten... ja, dopapiret har faktisk stretch her i uganda!! jeg sier det igjen...fasinerende land!










  utrolig gøy å møte Solveig som jeg har gått i klasse med, hun skrev 
tilfeldigvis masteroppgaven sin her samtidig som jeg var på besøk:)  



















Bon apetit!

6 kommentarer:

  1. Har du tatt litt for mange malariapiller ingrid? du ser så overbegeistret glad ut

    SvarSlett
  2. hahaha.. ja, de sprøytene på sjukehuset gjorde susen, har aldri følt sånn glede i hele mittl iv.. klarer ikke slutte å le:P ...

    -pluss at jeg har det jo faktisk veldig bra da;) vanskelig å ikke smile. gledene her nede er ofte veldig enkle- noe som gjør at det blir veldig mange av dem!;)

    SvarSlett
  3. TAKK for besøket Ingrid! Stor stas at du kom. Gøy å lese og se bilder, skal oversette det du skreiv om dorothy til ho - da blir ho så glad. Nå har jeg bare en uke igjen med stretchdopapir, blir hardt å komme hjem til lambi. Nyt dine siste uker i mombasa!

    SvarSlett
  4. Hallo igjen!
    Dette var moro å lese og sjå! Flott at gutane både her og der har ei søster!
    Så utruleg fine bilete, og jammen er du god te å fortelja!
    Varme helsingar frå fjellfolka i Hemsedal, T+HV

    SvarSlett
  5. God tur hjem Vegard:) Uganda kommer til å savne deg, det er jeg sikker på!
    Er så kolig at dere følger med på bloggen T og HV:) tusen takk for kjempe koslig kommentar!! digger å ha noen brødre i nærheten og dele opplevelsene med, enten det er i Afrika eller Volda:)!
    klemmer fra Mombasa

    SvarSlett