Endelig på plass!

Da er vi endelig kommet i hus i Mombasa og har allerede fått mange gode smakebiter av hva byen og området har og by på.

Mama Susan, vår veileder er verdens kosligste kvinnemenneske! Det første som møter oss når vi hopper ut av bilen ved barnehjemmet er ei Mama, like stor som sitt eget smil (og det er IKKE negativt!) som kommer mot oss med åpne armer og roper "come everybody" samtidig som hun ler en trilllende latter. Og der stod vi i stor gruppeklem, fire hvite jenter og klemte på den blide lille dama (som sikkert er et godt hode mindre enn oss). FOR EN VELKOMST! Og sånn er det her nede. Alle på gata ønsker oss velkommen til Kenya. Vi har noe å lære der:)

I tillegg har vi fått en veldig flott og grei leilighet, med 3 rom, 3 små bad, en grei stue og et kjøkken med en gasskomfyr. Vi har absolutt ingen ting og klage over med andre ord. Vi har til og med vaskedame, noe vi mente var unødvendig, men da så hun nesten litt fornærma ut så da kunne vi nesten ikke takke nei til det. 100 kr i mnd hver. Sikkert flere studenter som kunne tenkt seg et slikt tilbud i Volda:)

Denne uka har vi fått beskjed om skal være en bli-kjent-uke. Ikke bare med barnehjemmet, men også med Mombasa. Dvs at vi har ikke begynt ordentlig på jobb ennå, men har fått hilst på alle de nyydelige ungene på skolen og Baby-Wi (skal legge ut noen bilder i neste uke;)). Alle skoleklassene var meget vel-oppdratte og hilste oss med "good morning visitors, how are you?" og "good bye visitors, and God bless you". Blei helt stiv i smilemusklene og blei nesten litt rørt. Skulle likt å se skoleklassene i Norge hilse på samme måte:)

Ellers har vi utforsket litt av strand-livet her nede. Mombasa har noen utrolig flotte flotte strender og vi er uutrolig heldige som kan bruke noe av fritida vår der. Vi har også fått bryne oss litt på trafikken. Her er det ingen regler, eller... her er det mange ukjente regler, som f.eks at man banker i taket når man skal av en "Matatu"(en van med bussfunksjon) og at det finnes mzungu-priser og lokale priser. Vi har blitt kjent med veldig flotte mennesker som virkelig vil oss alt vel, men vi har også fått kjenne på at ikke alle har den samme intensjonen, noe lokalbefolkningen ofte forteller oss. I en av Tuk-tuk(motorsykkel-bil) vi tok i dag stod det "the devil was once an angel don't belive anyone", et ganske brutalt uttrykk, men et utrykk som sier noe om at på tross av det kollektive synet som står sterkt i kulturen har ikke menneskene den samme tilliten til systemet (og andre) som vi i Norge tar som en selvfølge.

henrik er med på tur han og... :)